Haugaland Akevittlaug jobber for å bevare og fremme vår unike norske mat- og drikkekultur.
Vi er stolte av å ivareta en rik kulturarv som strekker seg tilbake til 1800-tallet, der norsk potetsprit og kunsten å lagre akevitt på eikefat har en sentral plass. Vårt mål er å hedre og videreutvikle denne tradisjonen, slik at den forblir en levende del av norsk kultur i dag og i fremtiden.
Fra idé til tradisjon
Idéen om å danne en akevittforening på Haugalandet hadde nok Tor Håland hatt i hodet i lengre tid før undertegnede ble kjent med ham over noen akevitter på Stuelands Abothek. Vi sjekket hvor mange medlemmer i Norske Akevitters Venner det var på Haugalandet, og fant ut at en egen forening for oss var liv laga. Etter hvert ble dette konkretisert mere og mer. Tor kjente Nina Bøhnsdalen i Stavanger som satt i styret i Norske Akevitters Venner, og med hjelp av henne ble Norske Akevitter Venner, region Haugaland dannet.
Forut for opprettelsen av foreningen inviterte vi Haugesunds Avis til Naustet på Hotell Maritim, som resulterte i en flott artikkel med fargebilder! Dette bidro jo til at vi ble viden kjent i distriktet. Stiftelsesmøtet ble holdt på Hotell Maritim den 11. november 2016, med Nina til stede som representant for sentralstyret. Styrets første leder ble John Harald Log. Vi var på tidspunktet for stiftelsen ca. 50 medlemmer, og dette tallet steg raskt. I de første årene varierte medlemstallet en del som vi tilskrev manglende erfaring, men etter hvert fikk vi tak på hvilke arrangementer vi skulle satse på. Her ble tips som vi fikk på det årlig Akevittinget til god hjelp.
De neste årene økte medlemstallet jevnt, og etter at den månedlige samlingen på Stuelands Abothek ble kjent og populært, har mange nye medlemmer strømmet til.
Så hopper vi fram til 2022. Styret foreslo da at Stuelands Abothek skulle søke om å bli autorisert akevittsted av Norske Akevitters Venner. Søknaden ble sendt sommeren 2023, sammen med et anbefalelsesbrev fra styret. Søknaden ble godkjent i september, så da gjenstod bare den offisielle overrekkelsen av diplomet. Pga. en travel høst / førjulstid både for oss og NAV ble dette utsatt til januar i år. Så rett før jul ble autorisasjonen trukket tilbake med begrunnelse om at Arvid Stueland i media og Facebook hadde kommet med uttalelser som ikke var overensstemmende med NAV’s etiske retningslinjer. Dette var helt uakseptabelt for styret, og det ble foreslått for Årsmøtet i januar å legge ned Norske Akevitters Venner, Haugaland, og å danne en uavhengig akevittforening. Dette ble enstemmig vedtatt, og stiftelsesmøtet i Haugaland Akevittlaug ble holdt den 14. mars 2024.
Dette siste halvåret har medlemstallet økt godt, og vi er pr. dato 115 medlemmer. Høsten og vinteren foran oss blir spennende med lansering av forskjellige effekter, opprettelse av hjemmeside, og planlagte arrangementer.
Astri Riddervold
- Matkulturens Formidler og Tradisjonsforsker
Astri Riddervold, en fremtredende norsk kjemiker og etnolog, levendegjorde norsk matkultur gjennom sitt livslange arbeid med konservering og tradisjonell matlaging. Hun var født 8. august 1925 i Haugesund, som yngst av syv søsken til Bergljot og Johannes Sundfør. Etter å ha startet kjemistudier i 1945 og tatt en pause på 20 år etter ekteskapet i 1949, vendte hun tilbake til studiene på 1970-tallet med en ny lidenskap: norsk agrarhistorie og etnologi.
Riddervold fullførte sin tverrfaglige magistergrad i 1978, fokusert på gamle konserveringsmetoder, spesielt studert i Skjerstad i Nordland. Hennes arbeid resulterte i boken «Innenfor fellesskapet», som dykket ned i dagliglivet på gårder i indre Salten i tidligere tider. Etter å ha undervist en periode i etnologi, begynte hun å publisere en rekke bøker og artikler som spredte hennes innsikter og kunnskap.
Riddervold ble kjent for sin evne til å koble kunnskap fra ulike fagområder og understreket viktigheten av helhetlig forståelse i sin undervisning og formidling. Hun utgav flere viktige verk, inkludert «Konservering av mat» (1993) og «Kvinnerolla og matkulturen» (2016), som fremhevet kvinnenes rolle i matlaging og matkultur.
I 1998 var Riddervold med på å etablere et studietilbud i mat og matkultur ved flere høgskoler, inkludert Høgskolen i Nesna (nå Nord Universitet). Hun var aktiv som foreleser og veileder i mange år, og ble anerkjent med flere ærespriser for sitt bidrag til norsk matkultur, inkludert Ingrid Espelid Hovigs pris og Norsk Kulturarvs ærespris.
I 1995 ble Riddervold den første mottakeren av Ingrid Espelid Hovigs pris for sin enestående innsats innen mat- og tradisjonsforskning. Senere, i 2011 og 2015, mottok hun henholdsvis Norsk Kulturarvs ærespris og Det Norske Måltids hederspris, som hyllet hennes livslange engasjement for å bevare og formidle norsk matkultur.
Astri Riddervold døde som et resultat av sykdom i 2019, men hennes arv lever videre gjennom studieprogrammer hun var med på å etablere og gjennom hennes omfattende skriftlige og muntlige bidrag til norsk kulturarv. Hun etterlot seg ektemannen Hans Wilhelm Riddervold og fire barn, samt et nasjonalt og internasjonalt anerkjent rykte som en nøkkelperson i bevaring og fremme av norsk matkultur.
Astri Riddervold var ikke bare en pioner innen sitt felt, men også en lidenskapelig formidler av kunnskap som inspirerte generasjoner til å verdsette og forstå betydningen av tradisjonell mat og matkultur.
Akevittens historie i Norge
- Norsk nasjonalskatt
Akevitt, eller "aquavit" som den også kalles, er en norsk nasjonalskatt med en rik historie som strekker seg flere århundrer tilbake. Denne brennevinet har en spesiell plass i norsk kultur og tradisjon, og dens opprinnelse er tett knyttet til en av historiens interessante figurer: Eske Bille.
Akevitten har sin første dokumenterte omtale i Norge i et brev fra 1531, sendt av Eske Bille, en dansk adelsmann og den gang lensherre på Bergenhus festning. Eske Bille var en viktig politisk skikkelse i Norge på 1500-tallet, og han sendte et brev til erkebiskop Olav Engelbrektsson sammen med en gave som inneholdt en flaske med «Aqua vitae», en latinsk betegnelse som betyr «livets vann».
I brevet, som i dag er kjent som «Akevittens fødselsattest», skriver Bille at denne væsken hadde kraft til å helbrede mange sykdommer. Han fremhevet dens medisinske egenskaper, som var den opprinnelige hensikten med å destillere sprit på denne tiden. Akevitten ble ansett som en helsebringende eliksir, og det er trolig slik den først ble tatt i bruk i Norge.
Selv om akevitt opprinnelig ble brukt som medisin, ble den snart en del av norsk folkeliv og tradisjon. På 1700- og 1800-tallet ble produksjonen av akevitt industrialisert, og destillerier begynte å dukke opp rundt om i landet. Et av de mest kjente destilleriene, Løiten Brænderi, ble etablert i 1855 og ble raskt kjent for sin høykvalitets akevitt. Det var på denne tiden akevittens karakteristiske smak av karve og andre urter ble standardisert, og den utviklet seg til den drikken vi kjenner i dag.
Norges unike bruk av sherryfat til lagring av akevitt, en praksis som startet på slutten av 1800-tallet, er også en viktig del av historien. Denne metoden gir akevitten en karakteristisk gylden farge og en rundere smak, noe som har gjort norsk akevitt ettertraktet også utenfor landets grenser.
I dag er akevitt en integrert del av norsk kultur og brukes ofte under høytider som jul og påske, samt til feiring av viktige livshendelser som bryllup og jubileer. Den serveres tradisjonelt sammen med rikholdige måltider, spesielt til tradisjonelle retter som lutefisk, pinnekjøtt og rakfisk, hvor akevittens kraftige og krydrede smak balanserer det tunge og ofte fete kostholdet.
Den moderne interessen for håndverksprodukter har også gitt akevitten en renessanse, med småskalaprodusenter som eksperimenterer med ulike krydder, lagringsmetoder og ingredienser. Dette har ført til en fornyet interesse for akevitt, både i Norge og internasjonalt, hvor den har funnet sin vei inn i cocktailkulturen.
Akevitten er mer enn bare en drikk i Norge – den er et symbol på norsk kultur, historie, og identitet. Fra Eske Bille’s første dokumenterte omtale i 1531 til dagens mangfoldige varianter, har akevitten utviklet seg fra en medisinsk eliksir til en elsket nasjonaldrikk. Dens historie reflekterer Norges utvikling og kultur, og den fortsetter å spille en viktig rolle i feiringen av landets rike tradisjoner.
Astri Riddervold døde som et resultat av sykdom i 2019, men hennes arv lever videre gjennom studieprogrammer hun var med på å etablere og gjennom hennes omfattende skriftlige og muntlige bidrag til norsk kulturarv. Hun etterlot seg ektemannen Hans Wilhelm Riddervold og fire barn, samt et nasjonalt og internasjonalt anerkjent rykte som en nøkkelperson i bevaring og fremme av norsk matkultur.
Astri Riddervold var ikke bare en pioner innen sitt felt, men også en lidenskapelig formidler av kunnskap som inspirerte generasjoner til å verdsette og forstå betydningen av tradisjonell mat og matkultur.
Norsk akevitt
For at en akevitt skal kunne kalles "norsk akevitt," må den oppfylle en rekke spesifikke krav som sikrer dens autentisitet og kvalitet. Disse kravene er nøye regulert, og de bygger på tradisjonelle produksjonsmetoder og råvarer som har utviklet seg over tid i Norge. Her er de viktigste kravene:
Akevitt må destilleres i Norge for å kunne kalles «norsk akevitt.» Det innebærer at både produksjonen og eventuelle lagringsprosesser må foregå innenfor Norges grenser.
- Akevitt må være krydret med karve eller dill, som er de karakteristiske smaksstoffene for drikken. Dette er obligatorisk for å kunne kalles akevitt, og disse krydderne gir akevitten dens distinkte smak.
- Karve er en nøkkelingrediens i norsk akevitt, og den unike Inderøykarven fra Trøndelag er spesielt anerkjent for sin høye kvalitet. Inderøykarve dyrkes i et særegent klima, noe som gir den en intens og kompleks smak. Denne spesielle karven brukes i destillasjonsprosessen for å gi akevitten en distinkt karakter.
- Inderøykarve har en dyp kulturell betydning i regionen og har blitt foredlet gjennom generasjoner av lokale produsenter. Dette har gjort Inderøy til et viktig senter for
Norsk akevitt som selges som «fatlagret» må lagres på eikefat i minst seks måneder. For akevitt som har vært på sjøreise, er kravet redusert til tre måneder. Lagringen på fat, ofte tidligere brukt til sherry, gir akevitten en dypere smak og en gylden farge.
Akevitt må ha en alkoholprosent på minst 37,5 % for å kvalifisere som akevitt. Denne standarden er i samsvar med internasjonale krav til brennevin.
Norsk akevitt er beskyttet gjennom geografiske opprinnelsesbetegnelser. Dette betyr at bare akevitt som oppfyller alle de ovennevnte kravene, og som er produsert i Norge, kan markedsføres som «norsk akevitt.» Denne beskyttelsen hjelper med å sikre at forbrukerne får et produkt som oppfyller de strenge standardene som er satt for å bevare kvaliteten og tradisjonen.
Disse kravene er med på å sikre at norsk akevitt holder en høy kvalitet og forblir tro mot de tradisjonelle metodene som har gjort den til en så viktig del av norsk kulturarv.
akevittproduksjon i Norge, og i Norge bruker de fleste produsenter karve fra Inderøy. Også i Aalborg akevitten har karve fra Inderøya gjort sitt inntog!
Akevitt på Haugalandet
Akevitt har en sterk tilknytning til Haugalandet, der tradisjon og lidenskap for norsk potetsprit lever videre gjennom generasjoner. Denne edle drikken har vært en viktig del av vår lokale kultur og historie, og akevitten har en unik plass i hjertene til folk her i distriktet.
Hos Haugaland Akevittlaug samler vi akevittentusiaster som brenner for å bevare, dele og videreutvikle denne stolte kulturarven. Gjennom arrangementer, akevittvandringer og kunnskapsdeling holder vi akevittkulturen levende på Haugalandet – og inviterer deg til å bli en del av reisen!
