Atlungstad Lasskjørerdram No.17

Første lørdag i april ble «dobbel feiring»  Det er første lørdag i mnd, og vi kan glede oss over presentasjon av en ny akevitt.  Samtidig og på denne dag feirer «vår egen» Tor Håland 70 år, noe som ble behørig markert med god mat, kake og ordfører besøk (!)

Mnd akevitt ble presentert av Ivar Skogland:

I dag skal jeg snakke om Atlungstad Lasskjørerdram No. 17, årets lasskjørerakevitt og månedens akevitt her på Stuelands. Da starter jeg med en historietime og vi må opp til fjellbyda Røros, og vi må tilbake til 1853. Da kom det en kongelig resolusjon om at det hvert år skulle være et stort marked på Røros midt på vinteren. Dette kom etter at Røros Kobberverk hadde hatt monopol på all handel i 200 år.

Markedet trengte rørosingene sårt fordi det på vinterstid ofte hadde vært varemangel og dermed hungersnød på Røros. Det var ikke mulig å dyrke noe særlig med matvarer, sånn som f.eks. korn, pottit og erter, osv. Og de var helt avhengige av leveranser som salta og røkt kjøtt, smør og f.eks. sild på vinterstid.

Siden 1853 har det vært holdt «Martnan» på Røros i 172 år (bortsett fra to Koronaår), og handelsfolk fra nabobygdene, fra «dalstråka nedafor», Østerdalen og Gudbrandsdalen helt ned til Mjøsa, kom til Røros med varene sine. Til og med svensker kom hvert år over grensa fullasta med varer.

På vinterstid, var det bare en ting som gjaldt; nemlig hest og slede. Og disse «ekvipasjene» som kom te Røros, de ble kalt for Lasskjørere.

Under åpningssermoniene i dag, så paradere alle lasskjørerekvipasjene (90-100 stk) inn på festplassen kledd i svære ulveskinnspelser – det e et flott syn .

Det å kjøre hest og slede i bitende kulde i månge dager midtvinters gjorde at de tok med seg brennevin, både for kosens skyld, og for å varme frosne skrotter. Drammen de breakte med seg var som regel av en ganske tvilsom hjemmebrent-kvalitet.

I 2006 ble Hedemarken Lasskjørerforening stiftet. De ville ta opp tradisjonen med lasskjørere fra Hedemarken opp til Røros-martnan, og ønsket å ha med seg sin egen lasskjørerdram soom var produsert på ein profesjonell og skikkelig måte. Den første akevitten ble kalt for «Martnas Dram», og ble produsert av Gavin AS. Det ble ikke den store suksessen, og produsenten ble sittende igjen med mye usolgt.

Det ble ikke skikk på det før produksjonen ble lagt til Atlungstad Brenneri, og den kjente sjefs-destillatøren Halvor Heuch fikk ansvaret for produksjon. Det skjedde i 2016 og etter det har kvaliteten blitt vesentlig bedre. Nå e det Hedemarken Lasskjørerforening som står som utgiver, og de har navnet sitt på etiketten.

Lasskjørerne fra Hedemarken starter i følge tradisjonen Atlungstad, og Lasskjørerdrammen har de med på lasset. Flaske nummer 1 tar de alltid med som gave fra Stangeordføreren te ordføreren på Røros.

Nå e det sånn at både Helge Grini Johansen og jeg har gode grunner til å være opptatt av denne Lasskjørerdrammen. Helge, han er født og oppvokst i nærheten av Atlungstad Brenneri, på Hedemarken. Og så er det slik at niesa til Helge er med i nettopp Hedemarken Lasskjørerforening, så hun er med på å utgi denne akevitten.

Og så er det slekta mi da: Bestemor min og bestefar min og slekta tilbake på morsia, komme fra Røros.

Så vi kan si at slekta til Helge transportere, mens slekta mi konsumere…

Men nå litt om selve akevitten: Årets Atlungstad Lasskjørerdram e den 17. i rekka. Den e selvsagt basert på potetsprit, og er fatlagra på Sherryfat. Krydderbildet er ifølge Halvor Heuch, egentlig litt kjedelig og helt standard; nemlig karve, fenikkel, anis og koriander.

Særpreget til denne akevitten komme av effekten man får når man blander akevitter med forskjellig fatlagringstid og som har vært på ulike typer sherryfat. På den måten sikres stabil og repeterbar kvalitet.

En kurositet er det at Lasskjørerdrammen i en periode ble fatlagra i Olavsgruven på Røros. Men det ble slutt på det bl.a. fordi folk reagerte på synet av 500 l brennevinsfat i gruvegangene.

Når det gjelde lukt/aroma så skal duft av karve og appelsinskall dominere i starten, mens lukta av vanilje, anis, dill og korianderfrø skal ligge i bakgrunnen.

Når det gjelde smaken, så skal den oppleves som mild og litt snill. Det skyldes bl.a. at akevitten bare e på 37,5 %. I tillegg blir den beskrevet med fin sødme, med godt fatpreg og varm smak fra karve, anis, sitrus (spesielt appelsinskall), vanilje med noe kanel og til slutt korianderfrø. Den blir beskrevet som en fin snapsakevitt, som og passer til fet mat og ikke minst til en raus øl.

Lasskjørerdrammen finner du på polets bestillingutvalg, foruten i hyllene her på Stuelands. Jeg kan jo fortella at selv om den skal være på bestilingslista, så har polet på Røros sikret seg med 80 flasker av denna akevitten på lager!

Så skål og velbekomme, og takk for meg!